På leting etter den tapte sannhet
I dette innlegget skiver jeg om faktasjekking og kildekritikk – og nederst på siden om Ryan Holidays tanker om nyheter, sosiale medier, informasjonsstorm og mental helse. Her har jeg inkludert en redigert og norsk kortversjon av nyhetsbrevet hans à januar 2025.
(Merk: Jeg har ikke alltid tid til å korrekturlese egne innlegg. Den tiden bruker jeg heller på Amoversetter-kunder! Har du en kommentar, må du gjerne skrive til meg i meldingsboksen nederst på siden.)
Et mylder av informasjon
Vi har tilgang til vanvittige mengder med informasjon. Mye av denne informasjonen gjelder de sakene som er viktigst for oss mennesker. Og mange av de som ytrer seg, er ikke opptatt av sannhet, men av å påvirke, få oppmerksomhet (og dermed anerkjennelse og til syvende og sist også penger – goder det ligger dypt å oss å søke, og vanskelig for oss alle å gi slipp på til fordel for sannhet og integritet). Vi får informasjon fra profesjonelle journalister, tv-kanaler som finansieres ved å holde på oppmerksomheten din, og i enormt økende grad fra sosiale medier og personlige uprofesjonelle aktører. Mange har selvfølgelig mye nyttig og viktig å komme med. Men det er lett å glemme at det er forskjell på hva disse aktørene egentlig ønsker å formidle eller oppnå. Og det krever mye av oss mennesker å søke å formidle god, gyldig og nyttig informasjon som følger logiske argumenter, og søker å ta opp i seg flere sider av svært kompliserte saker.
Proffe faktasjekkere
Det finnes folk som arbeider profesjonelt og systematisk med faktasjekking. Men slike faktaundersøkelser strekker ikke til eller nedprioriteres til fordel for en slags frihet – frihet til å høre usann informasjon eller partisk informasjon som påvirker oss uten at vi merker i hvor stor grad det endrer oss.
Derfor må vi gjøre jobben med å sortere galt fra rett selv. Å være god til slikt kommer ikke uten bevissthet om det, uten kunnskap og målrettede tiltak.
Vi må lære oss å manøvrere i all informasjonen som når oss, og vi må gjøre det hele selv.
Vi må bli bedre på kildekritikk, og vi bør bli bedre til å forstå hvor lett vi påvirkes. For vi påvirkes i retninger vi ikke ville gjort om ikke så mange forsøkte å påvirke oss av ulike og personlige grunner – for å få oppmerksomhet, for å selge noe, for å bli anerkjent eller annet.
Reklame og informasjon som ligner reklame, legges frem som fakta. Hensikten med kommunikasjonen skjules for oss.
Hvordan faktasjekke?
Slik kan du sjekke fakta:
Vær kildekritisk:
Vurder kilden til informasjonen: Er det en anerkjent og pålitelig kilde? Offisielle nettsteder, akademiske institusjoner og etablerte nyhetsorganisasjoner er som regel mer pålitelige. Er argumentene og oppbyggingen av argumentene logiske? Oppgis kildene som er brukt, navn på bidragsytere og dato? Når det brukes mer komplekse ord, er de nødvendige? Kunne det vært brukt mer leservennlige ord? Det kan bety at du har å gjøre med en forfatter som ønsker å fremstå mer seriøs enn hen er.
Kryssjekk informasjon:
Sammenlign informasjonen med flere kilder. Hvis flere uavhengige kilder bekrefter det samme, er det mer sannsynlig at informasjonen er korrekt.
Sjekk datoen:
Sørg for at informasjonen er oppdatert. Gammel informasjon kan være utdatert eller feilaktig.
Se etter bias:
Vær oppmerksom på eventuelle skjevheter i kilden. Noen kilder kan ha en politisk eller kommersiell agenda som påvirker hvordan informasjonen presenteres.
Analyser bevisene:
Vurder kvaliteten på bevisene som støtter påstanden. Finnes det vitenskapelige studier, statistikk eller ekspertuttalelser som støtter påstandene som legges frem?
Vær skeptisk til sensasjonelle overskrifter:
Sensasjonelle overskrifter er laget for å tiltrekke seg oppmerksomhet og kan være misvisende. Les hele artikkelen for å få en fullstendig forståelse. Å forstå tar tid, krever tid. Å danne mening basert på kvikke fakta alene gir sjelden noe riktig bilde av virkeligheten.
Bruk verktøy for å oppdage falske bilder, bilder med et annet opphav enn det som påstås:
Verktøy som Google Reverse Image Search kan hjelpe deg med å finne ut om et bilde er manipulert eller ikke.
Bruk faktasjekkings-tjenester:
Gjør søk og finn en du stoler på. Les om hvordan de går frem.
Forsiktighetsregler
Når du leser artikler, ser annonser, videoer eller annet. Tenk gjennom:
Brukes det visuelle hjelpemidler? Eller musikk eller lyd?Har du tenkt gjennom hva det gjør med deg? Har du kjent etter?
Oppgis kilder det kilder?
Vurderes flere kilder og argumenter? Eller bare én side av en sak? Presenteres saken som håpløs, uten at flere har kommet med mulig løsninger?
Hva kommuniseres egentlig? Setter innholdet egentlig fingeren på en viktig sak, men presentere innholdet som et argument for en spesifikk bevegelse eller et parti?
Vær forsiktig med innlegg som først gir en følelse av at det kun finnes én løsning. Vær forsiktig når innholdet gir sterke følelser og deretter en enkelt løsning.
Brukers latterliggjøring? Eventuelt, hvorfor bruke det lattergjøring, og kan det være ment å distrahere deg (svekke deg)? Det er ikke sikkert det var hensikten, men resultatet vil være det samme.
Følger argumentene hverandre? Eller er det mulig å stille spørsmål ved utsagnene som bygger opp under argumentet? Er det i det hele tatt noen logisk oppbygning i det som sies? Faller et grunnargument, faller konklusjonen.
Er det snakk om sannhet eller en personlig oppfattelse?
Spilles det mye på følelser?
Har du forsøkt å avdekke om taleren har en agenda?
Spilles det på frykt? Frykt er en veldig sterk følelse, og kan få små problemer til å virke nærmere enn de er. (Vi kan for eksempel bli veldig redd for ulv – men kommer aldri til å se en eneste ulv i løpet av livet)
Hjernen tar snarveier, hjernen forenkler
Ulveeksempelet over viser noe interessant: Det er vanskelig å forestille seg og forstå dimensjoner og forhold, vanskelig å sammenligne størrelser. Prøv å se for deg, visualisere på en aller annen måte, et snøfnugg med alle snøfnugg som finnes. Eller bare hvor viktig du føler og tenker en sak er, med hvor lite den kommer til faktisk å virke inn på deg eller oppta deg i løpet av livet ditt!
Vi erfarer sannhet, vi erfarer rett og galt
Det er lett å tenke at ingenting egentlig «er», har jeg tenkt på nylig. Det er som om all informasjonen vi har tilgang til nå i 2025, sier «ingenting er objektivt, ingenting er egentlig sant, ingenting er riktig, hva som er virkelig, er alltid relativt». Men vi erfarer jo at det finnes sannheter. Vi erfarer at det finnes felles grunn, at det finnes nyttig informasjon, at noe informasjon fungerer i praksis, kjennes godt, gir positive utfall. Noen utsagt er sannere om virkeligheten vi opplever, enn andre. Vi har klart å komme frem til prinsipper som har bedret livene våre. Og vi trenger at ordene vi bruker, «ønsker» å være relevante og gi gyldig virkelighetsoppfattelse, oppfattelser vi kan være enige om.
Noen ganger går vi oss vill i språket, i ordene vi bruker, fordi vi ikke bruker dem for å si noe sant, noe opplevd, men fordi vi ikke oppfatter at vi snakker eller skriver for å oppnå noe annet: en A, å ha rett, å heve seg selv, å utøve makt, å være … flink. Man kan være flink til å snakke om følelser, si «de riktige tingene», ordene man tror lytteren forventer, eller ordene som lager den beste fortellingen om følelsene – man kan være flink til å snakke om følelser, men det er ikke det samme som å føle dem. Ida Jackson skriver på sin nettside at: «Hvis du er en hyperverbal smarting som alltid høres kompetent ut, er du mest sannsynlig god til å si De Riktige Tingene når noen spør deg hva du følte. Dette gjør at du kan gå til en psykolog en evighet uten at det hjelper deg noe særlig. Fordi følelser er ikke en muntlig eksamen der du blir helbredet hvis du får en A.» Ikke sant! Vi lar oss påvirke, og tror vi sier noe sant idet vi blendes av de gode følelsene knyttet til det å klare noe. 1 – Vi må kjenne etter og 2 – deretter snakke eller skrive om det.
Holiday
Ryan Holiday skriver om informasjon, påvirkning og mental helse i et nyhetsbrev i januar 2025. Han gir «Meditations on strategy and life». Og han skriver: Slutt å se på Nyheter, det er dårlig for deg.
Dette er noe av det han skriver (redigert og raskt oversatt til norsk fra engelsk):
Slutt å filtrere verden gjennom sosiale medier, det er en kloakksump.
Slå av nyhetsvarslene på mobilen – ingen av dem er så viktige som du tror.
Men er det ikke mitt ansvar å være en informert borger?
Absolutt.
Problemet er at vi har lurt oss selv til å tro at uendelig nyhetsforbruk er hvordan du holder deg «informert».
I dag er vi ikke bare oversvømt av falske nyheter, men med for mye nyheter, punktum. For mye informasjon. For mye støy.
[…] noe av det jeg håpet på, var at når folk fikk se hvordan pølsa ble laget, ville de spise mye mindre pølse.
Her er vi altså likevel – på tvers av det politiske spekteret – og konsumerer altfor mye av det. Ikke rart vi er ulykkelige! Ikke rart at vi er overveldet. Ikke rart at vi er lettere å manipulere enn noensinne.
Vi er rett og slett ikke rustet for det miljøet vi befinner oss i.
Hvis du ønsker å utgjøre en positiv forskjell i verden – eller bare beholde forstanden – må du ta et skritt tilbake. Du må lære deg å bli mer filosofisk – noe som betyr at du må være mer kritisk til hva du slipper inn i tankene dine, og lære deg å se det store bildet, rolig og med perspektiv.
Problemet er at breaking news ikke handler om å informere deg. Det handler om å fange og holde på oppmerksomheten din [...].
Og sosiale medier? Enda verre. Den konstante strømmen av meninger og forargelse – hvordan skal du kunne få tid til å tenke og reflektere når hjernen din surrer av oppmerksomhetssøkende mennesker som prøver å overgå hverandre?
[Utenlandske makter, mediestrateger og andre] undertrykker ikke informasjon så mye som de overvelder folk med motstridende og splittende informasjon, og støtter opp om ytterliggående synspunkter for å vende folk mot hverandre. Folk som Tucker Carlson forteller publikum én ting, men sier det stikk motsatte privat (noe som er bekreftet av flere rettssaker). De er ikke informerte eksperter. […] De er svindlere, provokatører og profitører som utnytter deg.
Noen folks medievaner minner meg om en replikk fra The Simpsons: «Ikke bare lærer jeg ikke, jeg glemmer også ting jeg kunne før!»
[...] det finnes team av designere, atferdsforskere og ingeniører som får svimlende summer for å få deg til å se på og scrolle.
Når jeg ikke føler meg bra fysisk, når jeg er sliten, irritabel, treg, da er det som regel fordi jeg spiser dårlig. På samme måte, når jeg føler meg mentalt forvirret og distrahert, vet jeg at det er på tide å rydde opp i informasjonsdietten.
Noe av det mest kraftfulle vi kan gjøre som mennesker i vår hypertilkoblede, døgnåpne digitale medieverden, er å rette oppmerksomheten mot ting som varer, å komme oss ut av støyhelvetet og gå til sannheten.
Det er overskridende handling, tenker jeg, å plukke opp en bok i disse dager – eller enda bedre, en gammel bok. Hvis du ønsker å forstå samtiden, får du mer klarhet ved å studere fortiden enn ved å følge den heseblesende nyhetssyklusen. Legg avstand mellom deg og oppmerksomhetsselgerne. Les filosofi. Les historie. Les biografier. Studer psykologi. Studer menneskehetens mønstre.
Jeg ønsket å høre fra faktiske eksperter, ikke profesjonelle meningsbærere. (Her snakker jeg med medieeksperter som Renée DiResta og Jonathan Haidt. Historikere som Adam Hochschild, John M. Barry, Barry Strauss, Thomas Ricks og Josiah Osgood. Her snakker jeg med et tidligere demokratisk kongressmedlem og en republikansk senator. Her snakker jeg med demokratiske og republikanske ordførere. Her snakker jeg med en tidligere republikansk kommunikasjonsmedarbeider).
Jeg prøver alltid å forankre det som skjer i virkeligheten. Jeg prøver å få perspektiv. Jeg prøver å se sammenhengen. Det er ikke alltid jeg får det til - noen ganger blir jeg opphengt i «det som skjer» eller blir engstelig eller opprørt over ting som ikke betyr noe - men jeg skal si deg noe: Jeg våkner ikke opp hver dag og er ulykkelig. I motsetning til mange andre jeg kjenner, har jeg også unngått å bli sugd inn i mobben.
Det jeg sier, er at du umulig kan håpe på å holde deg orientert i disse dager hvis din forståelse av verden først og fremst er avhengig av dagens nyheter.
Spør deg selv: Er det sannsynlig at dette jeg konsumerer fortsatt er relevant, fortsatt viktig, om en dag? Eller om fem dager, eller om en uke, eller om et år, eller om fem år?
Tiden du bruker på å skrolle eller reagere på sosiale medier, kunne vært brukt på å engasjere deg i lokalsamfunnet, stemme, delta på et kommunestyremøte […] eller rett og slett ha en meningsfull samtale.
[Slik kan vi] komme i kontakt med hverandre på måter som er produktive – i stedet for å skape splittelse.
Med det sagt …
… beveger vi oss mot helg!
En jeg er glad i sa noe jeg syntes svar fint, noe jeg selv vil ta med meg inn i en god helg:
Når vi diskuterer, er det lurt å spørre hverandre hva vi legger i ordene vi bruker, i de viktige begrepene. Ta den tiden det tar å avklar det. Slik kan vi være sikre på at vi snakker om det samme, at vi forstår hverandre. Spåket brukes jo så forskjellig av hver og én.

Skrevet av Astri Tresse