Systematiske feil vi gjør når vi tenker (og skriver)

03.01.2025

I dette innlegget skal jeg skrive litt om hva mentale slagsider er – det som også kan kalles kognitive biaser eller psykologiske feilslutninger. Og, hvilken rolle spiller de i litteraturvitenskapen, for retorikk og for oss som meningsdannende vesner?

Hva er mentale slagsider?

Bias betyr forutinntatthet eller slagside. Mentale slagsider, også kjent som kognitive biaser på norsk, er systematiske feil ved – eller potensielt uønsket påvirkning på – måten vi tenker på. De mentale slagsidene kan påvirke meningene våre på måter vi ved nærmere undersøkelse kanskje ikke står for. Disse biasene oppstår gjerne ubevisst og kan føre til at vi trekker feilaktige konklusjoner.

Tre typer kognitive biaser:

Bekreftelsesbias

Denne typen bias kan forklares som tendensen til å søke etter, tolke og huske informasjon som bekrefter våre eksisterende oppfatninger, samtidig som vi ignorerer eller avviser informasjon som motsier dem.

Vi har tilgang til enorme mengde med informasjon om omgir oss med mange andre mennesker, nå mer enn noen gang før, og det krever at vi velger ut informasjon, og tillegger den verdi – og denne prosessen virker det kanskje som vi har full kontroll på, her vi eksisterer i bevisstheten vår, en bevissthet som er god på å lage systemer, narrativer og orden. Men så enkelt er det jo ikke, og den handlingen det er å velge noe over noe annet, foregår ofte ubevisst. Samtidig utgjør den en del av meningsdannelsen vår.

Tilgjengelighetsheuristikk

Først: Hva er heuristikk?

Heuristikk (gresk for «oppdagelse») er læren om hvordan man best oppnår og lagrer kunnskap, og er en gren av filosofien.

Så:

Tilgjengelighetsheuristikk er når vi vurderer sannsynligheten for en hendelse basert på hvor lett vi kan huske eksempler på lignende hendelser. Dette kan føre til at vi overvurderer hendeler eller egne eller andres evner.

Forankringsbias

Forankringsbias kan vi definere som tendensen til å stole for mye på den første informasjonen vi får (ankeret) når vi tar beslutninger.

Vi vet at mennesker har en tendens til å tillegge større viktighet og verdi til informasjon som kommer først. Enda bredere kan vi si at mennesker oppvurderer info, fenomener og meninger som når oss først, som er nær oss i avstand eller tid, eller som allerede er kjent eller ligner noe vi kjenner igjen fra før.

Man kan ikke påberope seg universelle sannheter om man ikke har tatt hensyn til biasene, kan man da påstå. Det gjelder å se saker fra begge sider, ta begge sider inn over seg. Det krever mye av oss; vi klarer det ikke alene.

Hjernen tar snarveier og liker å glede deg

Hjernen velger automatisk bort det som ikke passer med det vi allerede mener å vite, med det vi liker allerede, påstanden vi allerede har, eller verdisettet vi har inntatt fra før av. Vi vil heller lese en artikkel som handler om noe vi er enige i, enn motsatt.

Her er eksempler på hvordan hjernen legger til rette for oss på bestemte måter:

Når vi på en eller annen måte har investert i noe, er vi tilbøyelige til å forsvare det – selv om fornuften ville sagt noe annet om klarte å fjerne seg litt fra situasjonen.
Vi brukes det vi allerede vet, til å forklare alt vi ikke vet, for å danne oss komplette, oversiktlige bilder av verden – uavhengig av hvor mye eller lite kunnskap vi har. Hvis vi har lite kunnskap, blir denne «jobben» enklere. Jo mindre kunnskap, jo lettere er det å presentere én enkel sannhet.
Vi har en tendens til å tro at opplevelser og følelser som gjelder for de fleste, er noe unikt som bare vi selv opplever. Ofte er man ikke så alene om erfaringer som man tror.
Vi har problemer med å akseptere tilfeldigheter og kaos, og ser ofte mønstre og sammenhenger der de ikke finnes. Det gir grobunn for konspirasjonsteorier, eller gale slutninger, rett og slett.

(Kilde: www.human.no/saker/kritisk-tenkning/psykologiske-feilslutninger)

Viktig å være klar over

Det finnes flere former for kognitive slagsider enn disse og flere underliggende tendenser som virker på oss når vi tenker. Eksemplene over illustrerer imidlertid ideen godt. Biaser danner underliggende prinsipper som er avgjørende for hvordan vi strukturerer tankene og verdensbildet vårt, og for hvor mye vi vekter (legger verdi til) ulike ideer.

For å ta gode valg, for en selv og en selv sett som en del av det fellesskapet vi uunngåelig er en del av, må vi være obs på dette. Ingen er upåvirket av biaser og hvordan disse mentale slagssidene virker inn på hva vi mener, hva vi føler, og hva disse tankene og følelsene får oss til å konsentrere oss. Slik danner vi tankesystemer, slik forstår vi verden.

Å være bevisst på de mentale slagsidene kan hjelpe oss med å ta mer informerte og rasjonelle beslutninger, og å ikke stole for mye på egne konklusjoner før vi har testet dem ute i verden og sammen med andre.

Mentale slagsider i litteratur og retorikk – metafysiske prinsipper

Slagsider og strukturene de utgjør, er en del av metafysikken. Metafysikk kan forstås som det som ligger til grunn for virkeligheten. Dette er temaer som undersøkes i blant annet retorikken og litteraturvitenskapen. Og når man gjør litterære analyser, ligger det metafysiske prinsipper til grunn. Ved slik analyse kan man avdekke strukturene vi tenker i – vi retter på et vis søkelyset mot «boksene» som inneholder tankene våre. Hva kan sies om dem, som vil være sant så å si alltid og for alt?

Et eksempel på noe som alltid vil være sant, er at det ikke kan finnes en firkantet sirkel. Det finnes altså logiske prinispper, og disse ligger til grunn for det vi kan si er sant.

Andre metafysiske prinsipper handler blant annet om motsetninger (dikotomier) som nåtid og fortid, opp og ned og nært og fjernt, om sammenligninger, likhet og forskjell og om tendensen til å sortere i hierarkier. Når det gjelder dikotomiene, som består av to motpoler, tillegger vi den ene positiv verdi (eller mer verdi) og den andre negativ (eller mindre verdi). Hvilken polene i følgende dikotomer får positiv pol, og hvilke får negativ pol:

opp og ned

høyre og venstre

blå og rød

frem og tilbake

sommer og vinter

De fleste vil svare det samme: «Opp» er positiv, utgjør den positive polen i paret «opp – ned»; «opp» vil i det fleste tilfeller tillegges mer positiv verdi enn «ned».

Det betyr ikke at det ikke er lov å ha andre svar her enn flertallet! Poenget er likevel at flertallet vil svare det samme når det gjelder positive og negative poler i eksempelpar som dem over. Og slike tendenser vil derfor virke på samfunnsnivå, virke på oss som gruppe.

Metafysiske «regler» oppdages ved å studere tendenser og grupper over tid (og egentlig kan man altså oppdage dem selv også, som allmenn representant for kulturen, gruppen eller samfunnet ditt, ved å kjenne etter å være ærlig med deg selv).

Om målet er å finne frem til sannheter eller meninger som skal være allmenngyldige og «positive» for alle, er det både viktig og interessant å være klar over hvilke meatfysiske krefter som virker på oss.

Følelser og sannhetssøken – føles rett = er rett?

Når noe føles godt, er det lettere å mene at det som gir det gode følelsen, også er sant. Vi konkluderer med at den gode antagelsen er sann om verden, sier noe riktig og universelt. Kanskje blir vi litt for skråsikre. Kanskje tar vi en personlig mening for å være sann for alle.

Men meninger kan heller ikke tas ut av meningsdannelse – det er ikke målet. For følelser utgjør den faktiske verden, og vi har dem, alle sammen; å ikke ta hensyn til dem, ikke klare å se dem, å tillegge dem mindre betydning eller lignende, rokker ikke ved dette. Følelsene er i spill hele tiden. De er også med på å velge ut hva det er vi ønsker å debattere, og hvilke saker vi bryr oss om. De tar valg for oss, ofte uten at vi får det med oss.

Meningsdannelse uten følelser, tar ikke hensyn til faktiske forhold i verden. (Det blir litt som å spille Playstation, lage taktikk og gjøre ting riktig etter spillets regler og forutsetninger – og samtidig mene at det samme kunne vært gjort ute i verden (der følelser finnes). Men vi vet at det er forskjell på verden på skjerm og verden vi lever i.)

Bestill veiledning, korrektur, tekstproduksjon eller oversettelse/

**Kontakt Amoversetter ved Astri Tresse hvis du har spørsmål:**

Forsiden