Om kommaregler ...

... og andre begreper det kan være nyttig å kunne for en dykker ned i kommasuppa.

Først synes jeg det kan være nyttig å gå gjennom hva en setning er. Det vil si, hva en full setning er – en helsetning eller hovedsetning, som det også kalles. 

En helsetning består av et subjekt og et verbal. Det finnes ingen setninger uten verb. Det stemmer! «En snøball» er ikke en setning, det er en ordgruppe, en substantivgruppe.

Hun danser.

Det snør.

Han hopper rundt i snøen.

Alle disse er helsetninger.

Hun, det, han = subjekter

danser, snør, hopper rundt i snøen = verbalene.

Setningen «det snør» er litt spesiell. For «det» refererer ikke egentlig til noe. «Det» står i setningen nettopp for å fylle subjektsplassen, slik at vi får en setning!

Vi kan også en gjennomgang av hva en leddsetning er. Det er også viktig å vite for at det skal bli lettere å få kommareglene til å sitte. Leddsetninger er nesten alltid innledet av en underordner, eller subjunksjon som det kalles. Jeg vil også skyte inn at en leddsetning også alltid har et verb som er bøyd (alle verbformer unntatt infinitiv altså).

Som, at, men, da, når, fordi, hvis, dersom, hva ...

Det skal stå komma etter leddsetningen hvis den står først i setningen som helhet. 

• Hvis du lager middag, skal jeg ta oppvasken.

Og det skal stå komma når leddsetningen kommer midt i en setning – klassikeren.

• Jeg vet at det skal stå komma her, men jeg blir usikker om jeg tenker for mye på det.

Noen ganger er «som» utelatt, men det skal uansett stå et komma: Det (som) jeg snakker om, er debatten jeg så på tv i går.

Det skal ikke være komma etter setninger som innledes av «for å» eller «ved å» – selv om det kan kjennes litt unaturlig.

• Det skal stå komma mellom helsetninger. Og det skal stå komma etter utropsord (hei, ja, nei, oj), det vil si mellom utropet og en helsetning eller setningsdel.

Nora sykler, Emma svømmer, og Olivia løper.

Ja, vi elsker.