Om leseforståelse, å forstå det man leser – for å ta det med teskja

Dette innlegget handler om «Norsk skole i fritt fall», publisert i Dagens Næringsliv i desember 2023, skrevet av Vidar B. Skretting, forsker, Sindre Andenæs, lektor, og Espen C. Skretting, samfunnsøkonom (ph.d.)

For noen år siden pugget jeg verdens hovedsteder med appen Anki. Jeg tror det handlet litt om ego, det der. Og litt om å være til hjelp på kviss. Men ikke bare. For jeg merket etter hvert at det rett og slett ble enklere, i visse tilfeller, å følge samtaler jeg kanskje ellers ville ha mistet interessen for eller falt ut av. Det er et eller annet med å plassere kunnskap, visualisere kart og steder, som gjør det lettere å få taket på, og dermed lettere å huske. Det er gammel kunnskap, og vi vet jo at vi i ulike grad lærer lettere ved hjelp av visuelle hjelpemidler. Slik var det for meg, slik ble denne puggingen givende.

Så ble jeg tipset om artikkelen «Norsk skole i fritt fall». Den handler om hva som gjør at det vi leser eller studerer, fester seg i hukommelsen vår, og dermed fikk Ouagadougou (hovedstaden i Burkina Faso og min favoritt) noe til felles med leseforståelse blant elever i den norske skolen.

I artikkelen skriver forskeren, samfunnsøkonomen og lektoren følgende:

«Evidensbasert forskning på kognisjon og læring viser entydig at de ferdighetene man er ute etter, ikke kan læres isolert, men forutsetter bred faktakunnskap. Man kan ikke drøfte, tenke kritisk eller reflektere rundt et emne man ikke allerede vet mye om.»

Og videre:

«Forskning viser at leseforståelse først og fremst avhenger av hvor mye man vet om emnet man leser om. Det er manglende kunnskap om samfunn, historie, religion og politikk som gjør det vanskelig for elever å lese avanserte tekster i aviser og bøker.»

Så pugging har kanskje fått et ufortjent dårlig rykte de siste årene?

Noe på hjertet? Skriv og få svar: