Norsk er et syngende språk

Språkets melodi

(Før vi begynner vil jeg bare nevne at jeg kommer til å ta utgangspunkt i bokmål og standard østnorsk. Ok, klar.)

På norsk endrer tonefallet seg for hvert av ordene vi uttaler. Hvert ord har en type tone eller melodi som oppstår fordi vi går opp og ned i stemmen når vi snakker, litt som når vi synger. Og denne sangen som vi som snakker norsk driver med, endrer ordenes betydning – og hvorvidt en setning oppfattes som et utsagn eller et spørsmål; trykket i siste ord i en spørrende setning går oppover, eller er lett, som vi sier. Når tonene i språket er med på å bestemme betydninger på denne måten, kaller vi dem for tonemer. 

På fransk foregår dette på setningsnivå, ikke for hvert enkelt ord, og tonefallet holder seg jevnt helt til man kommer til setningens siste ord. Avhengig av om frasen er et utsagn eller et spørsmål, stiger eller synker tonefallet. Du kan jo bare forestille deg å være vant til en jevn tone i nesten hele setninger, og så oppdage et tonalt språk som norsk, som endrer melodi for hvert ord. Ikke rart franskmenn, og andre lignende språk, synes det høres ut som om vi synger!

Dette er fakta. Men jeg har også to teorier, og de henger sammen. Den ene handler om hvorfor nordmenn og måten vi snakker på gjerne gjøres litt narr av, den andre om hvorfor fransk ofte fremstilles som et romantisk språk:

Sexy nisser

Når noen etteraper oss i Norge, tar de kanskje nevene oppunder armhulene, strammer munnen noe og beveger overkroppene fra side til side. Så sier de: la-di-da-di med varierende tonefall. Nissene fra nord, liksom, opp og ned og litt rare. 

Når vi derimot hvisker noe, eller litt innbitte og seriøse mumler noe til noen for at de skal forstå at det er alvor, da jevner denne karakteristiske norske tonelinjen seg – og blir mer lik den franske. Når vi hvisker ord og blir mer seriøse, det er da vi beveger oss inn på romantikken, i bred forstand. Sleng på noen raspende og eksptiske r-er, og det skjer noe med oss andre. I det minste tror jeg dette er den forestillingen vi har, og som former måten vi oppfatter de to språkene og derrmed deler av kulturen på. Peut-être !

Bønder og bønner

I norsk språk har vi to tonemer. Det kan vi illustrere med ord som bønder og bønner, tømmer (verb i presens) og tømmer (substantiv).

Bønder og bønner har ulike betydninger. I skrift er det lett å se; ordene er skrevet ulikt. Men når de uttales, blir det litt mer komplisert. Men ikke veldig: Det er hvordan vi «synger dem», hvor vi legger trykket når vi uttaler de to ordene, som avgjør hvordan de forstås. 

Bønder har to stavelser, bøn-der, og uttales ved å legge trykk på den første: bønd-der. Tung-lett. Bønner begynner lett og har deretter en tone som går i en slags bølge, enkelt sagt får vi: lett-tung.

Tonefall i de skandinaviske språkene

Tonelag – den formen for tonefall eller intonasjon som jeg har skrevet om over – er karakteristisk for norsk og svensk, skriver Store Norske Leksikon, mens dansk har det som kalle støt, noe som fyller noe av samme funksjon. 

Foner og fonemer?

Foner, det er det vel ingenting som heter, så vidt jeg vet. Men fonemer ligner tonemer. Vi kan definere dem som språkets minste betydningsbærende lydlige enheter. Et fonem er en språklyd som innad i et språk kan ha en betydningsskillende funksjon. Og jeg legger trykk på kan ...

Se for deg alle de enkeltlydene mennesker er i stand til å lage. Alle disse lydene gir mulighet til å skape betydning og endre ord. Men om denne endringen i betydning skjer eller ikke, avhenger av språket. Det blir tydelig for norskspråklige som lærer seg fransk, for eksempel. 

På norsk er det nemlig ikke slik at måten du uttaler s på endrer hva et ord betyr. Med det mener jeg at en sol og en «zol», om du skjønner hvordan jeg tenker at ordet sol skal uttales her, vil bli forstått som nettopp en sol. Men uttal s feil på fransk og du vil møte på mange forvirrende franskmenn ...

Det er likevel slik at nordmenn uttaler sol med en ustemt s. Det vil si at stemmebåndene ikke inngår i uttalen fysiologisk. Det er bare det at det ikke egentlig spiller noen rolle :)

Huskelapp

Huskelapp for dem som trenger det, les: det er meg: Tonemer har med toner i språket å gjøre, mens fonemer har med ... fonetiske, lydlige, betydningsenheter å gjøre.