Når språket får deg dømt

Eller: Informasjonsstruktur (men det høres ikke like innbydende ut)

En handling kan uttrykkes enten med aktiv eller passiv uttrykksmåte. I dette innlegget skal jeg skrive litt om nettopp det, om hvordan «grammatikkens komponenter bidrar til å strukturere informasjonen i ytringer» (Ny fransk grammatikk, Helland, 2014, s. 388). Det er dette som kalles for informasjonsstruktur. Informasjonsstrukturen er noe en oversetter må ta hensyn til i sine arbeider. 

Først skal vi konsentrere oss om passivkonstruksjoner. Dette er en passivkonstruksjon:

Døren ble lukket med nøkkel.

Og dette er en til, en litt mer dramatisk en:

Døren ble åpnet med brekkjern.

Der aktive setningskonstruksjoner forteller hvem det er som handler, kommer ikke dette frem av en passiv konstruksjon. 

Vi bruker vi passiv når vi ikke vet hvem som handler, eller dersom det ikke er viktig hvem som handler –eller dersom vi ikke ønsker å fortelle hvem som handler eller har handlet ...

Dersom du var anklagd og skulle forsvare deg i en rettsak (det vil si, lyve og komme deg ut av situasjonen ...), ville du nok heller sagt at døren (ja, saken gjelder et innbrudd, som beskrevet i eksempelsetning nummer to) ble åpnet med brekkjern, enn at «jeg åpnet døren med brekkjern».

Når vi konstruerer passivsetninger på norsk, bruker vi hjelpeverb. Enten brukes en form av hjelpeverbene å bli/å være, eller det kan legges til -est til stammen av verbet som følgjer etter de modale hjelpeverbene skal/skulle, vil/ville, kan/kunne, må/måtte og bør/burde:

Skattemeldingen må levers inn før utgangen av mai.

På bokmål, men ikke på nynorsk, er det også mulig å uttrykke passiv uten å bruke hjelpeverb:

Bilen kjøres med automatgir.

Ofte blir språket tydeligere, tekster lettere å forstå, når det kommer frem hvem det er som gjør hva; bruk aktivkonstruksjoner heller enn passivkonstruksjoner, med mindre du har en god grunn til å skrive med passiv. Dette er et av prinsippene som bør følges når det kommer til klarspråk og det offentliges lovpålagte mål om å skrive så borgerne forstår og kan ta i bruk informasjonen de får, på riktig måte. 

Når jeg snakker med noen som selv ikke er spesielt opptatt av språk eller hvordan vi formulerer oss, pleier jeg å tenke på (eller trekke frem) passivkonstruksjoner og rettsaker. I slike kontekster blir det viktig, særlig når juridiske dokumenter skal oversettes, om en setning sier noe om hvem som utførte en handling eller ikke!