Transkreasjon og kreativ oversettelse
Hva er transkreasjon?
Transkreasjon er en form for oversettelse, men skiller seg fra vanlig oversetterarbeid ved at transkreatøren står friere i bearbeidelsen av det originale innholdet. Det legges mer vekt på det kreative aspektet ved teksten og på hvordan teksten virker i den nye konteksten og kulturen den skal oppfattes i.
... og vi holder tunga rett i munn med noen begrepsforklaringer:
Før vi går videre vil jeg gå gjennom noen begrep, tre stykker: kildespråk, målspråk og lokalisering,
- Kildespråket er det samme som originalspråket, det språket det oversettes fra.
- Målspråket er det språket det oversettes til.
- Lokalisering, det å lokalisere tekst og språk, betyr å tilpasse innholdet til de lokale forholdene. Det er gjerne snakk om et produkt eller en tjeneste som beskrives i tekst, og som skal oversettes fra et språk til et annet. Her må de kulturelle aspektene tas hensyn til, og det handler om å gjøre riktig inntrykk på målgruppen.
Når en oversetter lokaliserer innhold, er det noen konkrete hensyn å ta. Eksempelvis er tegnsettingen i engelsk annerledes enn på norsk – og må lokaliseres. Det samme er formater for dato, adresse og telefonnummer, for å nevne noe. Avhengig av hvem det er som skal lese oversettelsen, hvem det lokaliserte innholdet skal rettes mot, må dette tas hensyn til.
Vi går ut fra at det er snakk om en oversettelse fra engelsk til norsk. Som regel skal da datoformatet endres til det formatet vi bruker i Norge. Men det finnes unntak. I noen tilfeller er det snakk om innhold som skal oversettes fra engelsk til norsk, men leses av nordmenn som bor i et engelsktalende land. Kanskje er det snakk om et skjema som skal fylles ut av en pasient, på norsk, men med adresse i det engelsktalende landet.
Hvordan ser transkreasjoner ut i praksis?
En transkreasjon kan ligne originalen når det gjelder syntaks, tegnsetting, linjeskift eller annet. Men disse elementene er underordnet, og transkreasjonen kan komme til å skille seg ganske mye fra originalen på denne måten. Imidlertid skal omtrentlig antall ord og linjer – plassen teksten kan oppta – gjerne være lik.
Utgangspunktet er gjerne en kreativ tekst, i en kort tekst (tenk reklame og markedsføring, slagsord, den typen ting). Kanskje har den flere ord som hører sammen ved at de klinger likt, kanskje inneholder den rim og bestemte assosiasjoner.
Alt dette tar med i betraktningen når teksten skal overføres til et annet språk og et annet språklig publikum. Det er effekten teksten har, som skal gjenskapes. Det betyr at «oversettelsen» ikke behøver å ta utgangspunkt i de konkrete ordene i kildeteksten, men kan velge egne, så lenge de nyvalgte ordene vil kunne gi samme følelsen hos målgruppen, få dem til å føle, tenke eller handle på samme måte som den opprinnelige målgruppen er tenkt å gjøre innad i egen kultur.
Et begrep som har likhetstegn i en ordbok vil ikke nødvendigvis vekke den samme følelsen i en språkkultur som i den andre. Det er det å vekke de samme følelsene som er viktig i transkreasjon, ikke ordbokens begrepsforklaring.
Hvem utfører transkreasjon?
Det er ikke nødvendigvis slik at alle oversettere utfører transkreasjon, men det er altså oversettere som utfører denne typen arbeid. Slikt arbeid krever mye av det samme som kreves av en tekstforfatter – et øye for målgruppen og kreative evner, stor fantasi, rett og slett.
Hva bør en som transkriberer, ta hensyn til?
Rim, rytme, stil, tone, assosiasjoner, språklige bilder, ordtak og faste begrep, semantiske felt, antall stavelser, antall ord og tilgjengelig plass – for å nevne noe. I blant følger det også med overordnende krav til teksten, kanskje den skal inngå i en større kampanje, for eksempel.
Semantikk og semantisk felt – hæ?
Semantikk er altså læren om språkets innhold, sammenhengen mellom ord, ordgrupper/fraser og setninger.
Men ja, hva i all verden er semantiske felter?
Et semantisk felt er en gruppe ord som tilhører samme «verden». Dette er et vanlig kreativt grep: En tekst kan inneholde ord som sjø, sand og krabbe, og leseren vil da tenke på strand.
Ofte er det ikke like lett å oppdage semantiske felter som i eksempelet over. Det kan være snakk om ord som alle ligner ord en bruker for å beskrive det å spise, for eksempel. Disse ordene kan drysses utover teksten, og du må sile dem ut, smake på dem, og som oversetter bake dem sammen og koke sammen et nytt ...
Ja, du skjønner.
Og det er slikt som gjør oversetterarbeid og transkreasjon så gøy å jobbe med, og i blant utfordrende: Først må det semantiske feltet oppdages. Deretter må ordene oversetteren velger seg, passe inn i dette feltet. Når man arbeider med en transkreasjon, står man friere til å velge et eget semantisk felt. Men om teksten handler om salg av et produkt i kategorien kat og drikke, må man nok velge et felt som ikke får leseren til å miste matlysten!