Har du tenkt på pronomen i sommer?

Nomen er en ordklasse. Det er også pronomen. Men jeg vet jeg pleier å glemme sistnevnte.

Pronomen, pro-nomen, pro ... pro betyr «for». Pronomen er dermed satt sammen av «for» og «nomen» – i stedet for nomen. Det gjør det enklere å huske denne litt glemte ordklassen, synes jeg; pronomen er noe som står i stedet for nomen. Det vil si at pronomen og nomen syntaktisk sett kan stå på den samme plassen i en setning og dermed ha de samme syntaktiske rollene.

Det, den, de, disse, dette, hvem – disse er alle pronomen. 

Nomen er det samme som substantiv har betyr helt enkelt «navn». Enkelt sagt. For nomen er også en betegnelse på både nomen og pronomen. Begge deler kan være kjernen i en ordgruppe, en substantivgruppe. En slik gruppe utgjør samlet sett en syntaktisk funksjon. 

Det siste vil jeg forklare. Og det er lettest med et eksempel:

• Harriet spiser bringebærene [som] hun fant i hagen.

«Bringebærene som hun fant i hagen» har nomenet «bringebær» som kjerne. «Bringebær» er det eneste i denne ordgruppen som ikke kan fjernes. Det vil si at setningen blir meningsløs uten «bringebær».

«Bringebærene [som] hun fant i hagen» er svaret på hva Harriet spiste. Ordgruppen, substantivgruppen, har (syntaktisk) funksjon som direkte objekt.

Om vi går ut fra at to personer snakker sammen, og vet om at det er bringebær det er snakk om, kan de bytte ut ordet «bringebær» (ja, hele ordgruppen: bringebærene hun fant i hagen) med «dem».

• Harriet spiser dem.

«Dem» er et pronomen og står for nomenet.