Dette bør du og bedriften din vite om maskinoversettelse

Oversettelses- og tekstbyrået Samtext forklarer det godt på sin side på LinkedIn: Noen ganger bør en passe seg for maskinoversettelsene. Vet du når?

Hva er maskinoversettelse?

Maskinoversettelse er tekst oversatt ved hjelp av digitale oversetterverktøy som Google Translate og ChatGPT, for eksempel. Det gjelder også andre verktøy som Trados Studio og Smartling, to av verktøyene jeg bruker oftest når jeg oversetter, og som er laget for fagoversettere.

Maskinoversettelsene drives av kunstig intelligens, forkortet KI eller AI (artificial intelligence). En liten digresjon: Jeg velger å skrive KI, med mindre du som kunde ønsker det annerledes. Det er to hensyn å ta når en skal ta dette valget. På den ene siden bør en bruke det begrepet folk benytter seg av når de gjør søk på nettet. Dette for at innholdet ditt skal krype oppover på søkelistene. På den andre siden er det ikke ønskelig å undergrave det norske språket til fordel for det engelske, og det er lov å være med på å gjøre at folk velger å bruke norsk ... Noen av de største aktørene der ute har valgt å skrive KI, og er slik med på å sette tonen. Slike veletablerte firmaer risikerer heller ikke å bli usynlige for brukere og kunder; de synes på nettet i alle fall. Og det gjør det også lettere for mindre aktører å bruke norske betegnelser, og det synes jeg er fint. 

Hva er fordelene med å bruke maskinoversettelse?

For å ta Trados Studio som eksempel: Dette er et program som oversetter automatisk på generelt grunnlag, men som også lærer seg foretrukne begrep og vendinger etter som et prosjekt skrider frem. Programmet kan integrere egne ordlister og benytte seg av eget oversetterminne (Translation Memory, TM) som oppdateres underveis i oversetterarbeidet.

De digitale oversetterverktøyene, eller KI-verktøyene, er utvilsomt gode verktøy, og de gjør det mulig å arbeide raskere og prosessere større mengder tekst av gangen. Men som Samtext skriver, er dette verktøy, og verktøy er avhengige av å bli brukt av mennesker. 

Hva er ulempene med maskinoversettelse?

All teksten som produseres av maskinen, må gjennomgås, må redigeres. Det er antall klikk for å generere teksten som reduseres, og som gjør verktøyene til effektive hjelpemidler. I oversetterprogrammene er jo alt samlet på et sted, og hjelpemidlene og ordbøkene som brukes i alle fall, krever færre klikk, brukes automatisk. 

Ordenes rekkefølge må vurderes for hver eneste setning, det samme må tegnsetting og ordenes betydning. Det er fremdeles slik at maskinoversettelse blir for direkte, helt enkelt repeterer for originalspråkets syntaks, noe som gir dårlige oversatte tekster, dårligere norske tekster.

Dagens maskiner har tross alt heller ikke humor, tar ikke ironi. De er ikke gode når det kommer til spesialisert vokabular; det er ikke alt det finnes god nok informasjon om, ikke alt som allerede ligger tilgjengelig for maskinene på nettet. Dermed blir det umulig for maskinen å finne informasjonen den trenger. Maskinprodusert tekst blir heller ikke likt av Googles søkemotorer, som sender slikt innhold nedover på listene til fordel for menneskeskapt innhold. Videre er maskinene dårlig på billedlig ordbruk, ordspill og lignende. Og om originalteksten inneholder mange feil, kanskje et komma gjør at en setning ender med å uttrykke det motsatte av det som var forfatterens intensjon, vil selvfølgelig ikke maskinen bry seg om det. 

Men det gjør jeg.

Sammenligningen, det store oppgjøret!

Målet når tekst skal behandles, når tekst skal oversettes, må vi anta er å ende med innhold som flyter godt, som kjennes naturlig, som virker på mottakerne som ønsket – og det enten innholdet først maskinoversettes og deretter redigeres, eller i større grad skrives uten brukt av digitale hjelpemidler og KI.

Hvile av disse to alternativene som lønner seg, kommer an på tekstens utgangspunkt. I noen tilfeller, for å få et godt nok resultat, vil de to metodene ende på å ta like lang tid. Samtext har kommet frem til at de digitale assistentene våre kan gjøre det rundt 30–50 prosent raskere å få jobben gjort enn om den samme jobben skulle blitt gjort manuelt. 

Inntrykket mitt til nå har dessverre gjort at firmaer som betaler frilansoversettere, ikke har tatt nok hensyn til at maskinoversettelsene ofte krever en god del bearbeidelse for å bli gode nok. Det er det kundene som taper på. Likevel, jeg forstår at noen kanskje en mindre opptatt av tekstkvaliteten enn andre, at det i noen tilfeller er underordnet. Majoriteten ønsker nok likevel topp innhold.