Den rommelige åpningen i Albert Camus' L’Étranger: «Aujourd’hui, maman est morte.»

Ryan Bloom har skrevet en artikkel publisert i The New Yorker (Lost in translation: What the first line of The stranger should be, 2012) som illustrerer oversetteryrkets forlokkende vesen.

Den fremmede (L'Étranger) ble utgitt på Gallimard forlag i Paris i 1942. Den norske oversettelsen ved Leif Tufte kom i 1946, og i 2015 ble den gitt ut på nytt. Forlaget var da Gyldendal, oversetteren Karin Holter. Den første setningen lyder: «I dag døde mor. Eller kanskje var det i går, det er jeg ikke riktig sikker på.»

«I dag døde mor.»

Det er én måte å oversette Camus innledende setning på. Holter skriver derimot: «I dag døde mamma. Eller kanskje i går, jeg vet ikke. Jeg har fått et telegram fra aldershjemmet: 'Mor avgått ved døden. Begravelse i morgen. Ærbødigst.' Det sier meg ingen ting. Det var kanskje i går.»

Bloom skriver at det i løpet av romanens første setning har blitt tatt to subtile og tilsynelatende små oversettelsesavgjørelser som har makt til å endre alt som følger.

«Mother died today.» 

«Mother died today» var Stuart Gilberts forsøk på den engelske oversettelsen fra 1946. Joseph Laredo og Kate Griffith bevarte også denne formuleringen i sine etterfølgende oversettelser. Men i 1988 ble det tatt et valg, annerledes og avgjørende; Matthew Ward endret «mother» tilbake til det franske «maman».

«Maman died today.»

«Mamma døde i dag.»

Romanen handler om Meursault som med en avstand arbeider, elsker, sørger, dreper – og følger sin egen rettssak. Blooms påstand er at valget av romanens aller første ord bestemmer hvordan leseren oppfatter og dømmer Meursault . Dette første ordet sier nemlig noe viktig om forholdet mellom mor og sønn. For: Det er mer varme i den barnlige måten å omtale moren sin på. Under rettsaken blir det lagt vekt på dette forholdet — elsker Meursault moren sin; er han i stand til å elske; har han samvittighet, eller er han en kaldblodig morder? Hvordan han dømmes av retten og av leseren, avhenger ikke av selve forbrytelsen, men av hvordan han dømmes som person – av om han elsker moren, av hvordan han omtaler henne, av hvordan Camus skriver at Meursault omtaler henne, og i siste instans: av hvilket ord en oversetter velger.

«Aujourd'hui maman est morte.»

«Maman døde i dag.» 

Slik, maman, lød Camus intensjon. Og dermed er leseren førsteinntrykk av Meursault satt. Maman. Det franske maman gir, i den franskspråkelige verden, et inntrykk som ligger et sted mellom mor og mamma, mellom mother og mommy. Som Bloom skriver er det hverken kaldt og distansert eller overdrevent barnlig. Kanskje kunne «mom» vært en mulighet på engelsk, men Bloom poengterer at 

(...) there's still something off-putting and abrupt about the single-syllable word; the two-syllable maman has a touch of softness and warmth that is lost with «mom».

Oversetterløsninger virker derfor å være det fremmede begrepet maman, å la det stå slik det er i originalen. Det kan forsvares fordi maman er spåpass likt både mommy og mamma, likt ordet for mor på så mange språk, at det forstås intuitivt også av for eksempel norsktalende.

Ordenes rekkefølge og ideene som følger

Den syntaktiske endringen som skjer i oversettelsene vi har nevnt, gjør at vi går glipp av et av forfatterens litterære grep.

I Blooms artikkel peker han også på den innledende setningens syntaks, og på hvordan den franske syntaksen ikke gir noen god engelsk, eller norsk, setning. Når vi oversetter «Aujourd'hui maman est morte» direkte, får vi «I dag maman er død» eller «Today, Mother has died». Men vi er enige om at de beste løsningene for engelsk og norsk henholdsvis er:

«Maman died today.»

«Maman døde i dag.»

Bloom stiller spørsmålet om hvorvidt den syntaktiske endringen som skjer her, endrer tekstens logikk og mening. 

«(...) oui!»

Ja, å endre rekkefølgen på de essensielle innledende ordene endrer ideene som bor i hver av dem, og hvordan disse ideene er ment å vektlegges av leseren. Ordene utgjør nemlig ideer forfatteren planter om Meursaults psyke. Først og fremst er han, Meursault , en som lever i øyeblikket, i aujourd'hui (i dag). Så følger «maman». For den nest viktigste i Meursault liv er moren. Og Bloom skriver elegant:

As the book opens, the loss of Maman places her between Meursault's ability to live for today and his recognition of a time when there will no longer be a today. 

Det vil ikke alltid være noen morgendag, noe som altså kommer til uttrykk i og med setningens siste del: est morte (er død/døde).

Oversettersvaret

Rekkefølgen på i dag, mamma og døden dukker opp igjen i bokens dramatiske høydepunkt. Her sier den innledende setningens syntaks noe om årsak og virkning og avslører seg selv som frempek, virker forklarende, forteller leseren hva vi skal tenke om Meursaults skyld. Så hva er den beste måten å oversette L'Étrangers første setning på?

Den engelske oversettelsen bør lyde «Today, maman died» er Blooms konklusjon. Utfordringen er at samme syntaks ikke fungerer på norsk:

«I dag maman døde.»

Vi får derfor:

«I dag døde maman.»

Noen ganger taper man noe i oversettelse. Men andre ganger kan man vinne noe.

Ryan Blooms artikkel kan leses i sin helhet på nettsiden til The New Yorker. Min tekst er en ikke-utfyllende gjengivelsen av hans ideer. 

«As the trigger gives way, so, too, does today, the beginning—through the loss of Maman—succumb to death, the end.» (Bloom, The New Yorker, 2012)