Å oversette tilstander
MELLOM, et tidsskrift for oversatt litteratur, har i sin utgave om karibisk litteratur i oversettelse (2024) en artikkel skrevet av Kirsti Vogt som handler om «De vanskelige ordene». Hun tar blant annet opp furoren som oppstod da pappaen til Pippi Langstrømpe fikk ny tittel. Det var datteren til vår folkekjære forfatter Astrid Lindgren, Karin, som tok beslutningen tilbake i 2015. I stedet for å være negerkonge ble Pippi-pappa sydhavskonge. Sydhavskonge, det lyder fantastisk, synes jeg. Men det er ikke (bare) det som er poenget. Astrid Lindgren uttalte selv at hun ville ha brukt et annet ord enn negerkonge, hadde hun skrevet om Pippi noen år senere enn hun gjorde.
Det finnes ingen fasit
De som har tenkt gjennom det, eller forsøkt seg på oversettelse i en eller annen sammenheng, har nok merket det: Det holder ikke å oversette ordene ett for ett. Det er helheten og ordene i den konteksten de befinner seg, som må oversettes. Det finnes ingen fasit; den samme betydningen kan oversettes på ulike måter. Hele setninger kan kuttes ut, lange setninger kan deles opp, eller sys sammen – det kommer an på. Det kommer an på tekstens stil og på hvilken måte en ønsker på virke på leseren. Dessuten har jo ord gjerne flere synonymer, og det er i det hele tatt mange ordvalg som skal tas. Heldigvis.
Om race og rase
For: På engelsk, i en rekke engelske tekster som skal oversettes til norsk, brukes ordet «race», forklarer Vogt, et ord som direkte oversatt ikke fungerer på norsk. I Norge bruker vi nemlig ikke lenger ordet «rase» om mennesker, mens «race» er uproblematisk og spiller en annen rolle i sin engelskspråklige kontekst. På engelsk handler begrepet om folk, folkeslag og nasjoner, om etniske og geografiske opprinnelser og om hudfarge; på norsk «(...) smaker [det] av av gufne og for lengst underkjente ideologier» og rase kan bare brukes om personer om utsagnet er ment rasistisk, eller i sammenhenger som ligner dette innlegget – altså når ordet «rase» brukes illustrerende.
Skvatt du eller ikke?
Sagt helt enkelt: En engelskspråklig leser skvetter ikke når hen kommer over ordet race, men det gjør en norskspråklig en når hen leser ordet rase. Slikt tar selvfølgelig oversettere hensyn til; et ukontroversielt ord kan ikke oversettes til et kontroversielt et; ord eksisterer kun sett i sammenheng med kontekst og med oss som bruker det.
«Det handler ikke om politisk korrekthet eller å være woke, men om hva man formidler, inntrykket leseren [faktisk] får når» en fortellerstemme eller romanperson [eller andre] bruker dette ordet (Vogt).»
Det handler om å oversette tilstander, følelser og inntrykk, om å forvandle hele opplevelsen av å lese et verk i to ulike språkkulturer.
Så hva er løsningen?
På norsk snakker gjerne om hudfarge. Som Vogt skriver, vil typisk racially blind casting oversettes til fargeblind casting. Denne formuleringen gir norske lesere den samme leseropplevelsen som de engelske, setter dem i en lignende tilstand.
Hvordan behandle eldre tekster som bærer i seg rasisme?
Holdningene i fortiden var annerledes. Det ble brukt ord før som ikke lenger er akseptable i dag. Betyr det at alle ord som er støtende i dag, bør byttes ut?
Som nesten alltid, kommer det an på konteksten. Og det finnes ikke noe klart svar. Om teksten det er snakk om, inneholder ytringer fra en romankarakter som bruker ord som ble regnet som stuerene da, men ikke nå, bør en tenke gjennom at hva tekstens og forfatteren intensjon var. Hva slags karakter er det snakk om? En som skal forstås rasistisk, en hvis beskrivelse avslører denne skjevheten i menneskehetens historie og syn på seg selv, eller en som har en helt annen hensikt, og som brukte slike ord med vonde virkninger, uten å ha forutsetninger for å tale annerledes, en som var ment å fortelle noe helt annet og kanskje viktig om verden?
Språkets verktøykasse
Språket gir så mange muligheter, har stor fleksibilitet og utallige ord å velge blant. Akkurat hvor mange, har ikke engang Språkrådet oversikt over, men det finnes minst 300 000 i norsk og nærmere 500 000 i engelsk. Med andre ord har oversettere og skribenter en enorm verktøykasse når de skal i gang med jobben med å skape innhold som gir de ønskene effektene på sine lesere.
Send en melding
Har du kommentarer eller spørsmål til innlegget, eller ønsker du å bestille oversettelse eller tekstlig innhold? Skriv til meg i meldingsboksen under, så svarer jeg deg så fort jeg har mulighet.